To dager igjen

På den ene hånden føler jeg som Nansen som forbereder en ekspedisjon til Arktis. Og på den andre føler jeg som et barn som skal endelig ut og leke.

Om to dager kommer min drøm i oppfyllelse. Når du har tenkt og forberedt noe over en lengre periode er det som å føde barn for første gang. Den eneste du kan være HELT sikker på er at du ikke vet hvordan dette blir.

Jeg ligger våken og lurer på om jeg kan klarer meg 7 uker med bare en BH? Jeg skal bare spise lokal mat og jeg snu meg og grubler på om det går annen å spise reinsdyrmose? Eller om jeg kommer overhode til å tørre å banke på hos fremmede folk?

Nå har jeg fått streng råd fra to Nordlendinger at det å sove i hengekøye i 7 uker kommer til å ødelegge turen. Men jeg er litt sta og i går dro jeg opp til hytta for å prøve. To venner ble med for å hjelpe meg og jeg spurte dem hvilke knuter jeg burde bruke for å feste hengekøye på trærne. Mennene ble som ’Cool Hand Luke’, i løpet av en nanoøyeblikk hadde de dratt ut smart phonene for å løse problemet. Da var jeg ikke lite fornøyd når jeg klarte å knute en ’Bowline hitch’ før de rakk å surfe nettet. Og det var hyggelig å ha noe nikkende og støttende mens jeg festet det hele opp i trærne.

Kl. 23.30 var det en nydelig rosa-lilla solnedgang og jeg besteg hengekøye. Og lå der gyngende mykt og tittende opp mot det vakre Einunna fjellet. Stillingen ga kroppen min en ny og levende følelse, det var deilig. Samtidig var det nok litt kald på rumpa og jeg lurte på om det superlett liggeunderlag vil holde. Når jeg våknet kl. tre var det virkelig ille, særlig på beina. Kanskje fordi de stod ganske høyt? Beina frøs hele natten, det ble lite søvn.

I dag gikk vi opp Einunna fjellet og da vi satt på toppen og så fjellene utfolder seg mot nord sør, øst og vest fikk jeg plutselig en aha opplevelse. Det er kanskje en grunn til at hengekøye er veldig populær i Sør Amerika og varme land men ikke i Norge. OK da. Men jeg prøver igjen i kveld.

For å se hele ruten sjekk http://www.georgiana.net

Advertisement